Navn: Mikkel Ophaug Stocker
Alder: 31
Studie: Master i Arbeids- og Organisasjonspsykologi
Studiested: NTNU

Silling: Konsulent i Aon Assessment

Månedens profil mars 2026

Mikkel Ophaug Stocker

Hva går jobben din ut på?

Som konsulent i Aon Assessment er det ulike oppgaver som skal gjøres. Først og
fremst er man en faglig ekspert innen arbeidspsykologiske tester. Det vil si at jeg
bistår kunder (bedrifter i Norge som bruker slike tester) med hvordan de best kan
gjøre dette i sine prosesser. Utover det har jeg også roller i ulike arbeidsgrupper. Jeg
er involvert i mange av anbudsprosessene våre og kan ta lead på disse. Jeg sitter
også i kursgruppa, hvor vi videreutvikler kursmateriellet vårt og sørger for å være
faglig oppdaterte. Jeg holder jevnlig sertifiseringskurs, hvor jeg lærer opp og
sertifiserer brukere i våre testverktøy. I tillegg har jeg et ansvar som local integration
expert. Mange av våre kunder bruker testene våre gjennom sine
rekrutteringssystemer, og en slik teknisk kobling mellom vårt testsystem og deres
rekrutteringssystem er en integrasjon. Jeg er ofte den første som kontaktes når det
gjelder integrasjoner i det norske markedet vårt.



Hvordan ser en typisk arbeidsdag eller arbeidsuke ut for deg?Mastergraden jeg tar har som overordnet hensikt

Både dager og uker kan være veldig varierte. Noen dager går kanskje til generell
kundeoppfølging med eksterne og interne møter. Det kan være veldig faglige
spørsmål som diskuteres eller mer forretningsmessige. Andre dager er jeg på
hotell/konferanselokaler og holder kurs. Når vi står midt i anbudsprosesser får disse
gjerne mye fokus noen dager. Kanskje føler jeg for en dag på hjemmekontoret for å
kunne jobbe uforstyrret med noe faglig. Jeg blir jevnlig hyret inn til å vurdere
spesifikke kandidater til stillinger, gjerne mot slutten av en rekrutteringsprosess. Vi
arrangerer også kule eventer (f.eks. frokostseminar, TestTalks, webinarer) og deltar
på lignende eventer. Fort ser du meg på et slikt arrangement.



Hvordan brukes psykologiske tester i rekruttering?

Dette er et interessant spørsmål, og det kan diskuteres endeløst. På studiet lærte vi
mye om det forskningsmessige grunnlaget, som ulike modeller og begrepene validitet
og reliabilitet. Dette er selvsagt veldig viktig. Men når det kommer til testbruk i praksis
i arbeidslivet, kommer det mange andre variabler. Man må tenke på organisasjoners
praktiske og økonomiske rammer, hvordan tester passer inn med andre
vurderingsmetoder, kandidaters opplevelser osv.
Jeg kan avsløre at det ikke finnes en bestemt metode arbeidsgivere følger, og det er
heller ikke realistisk å tenke at det kun er en måte å gjøre noe på. Store bedrifter med
mange kandidater til stillingene sine kan jobbe annerledes enn de som aktivt må

tiltrekke seg sine. Ved større antall kandidater ser vi høyere volum av tester hvor man
f.eks. screener på resultater. Andre bruker det heller som supplement i
helhetsvurderinger. Eller kanskje mest som samtaleverktøy. Vi gjør vårt beste for å
sikre god testbruk, men det kan faktisk se forskjellig ut fra bedrift til bedrift, og
prosess til prosess.



Hva syntes du er mest interessant eller givende med å jobbe i dette feltet?

Det er flere ting å trekke frem her. For det første er jeg veldig glad i hvor variert jeg
har muligheten til å jobbe, slik som beskrevet over her. Når jeg begynte i Aon var det
en relativt bratt læringskurve, men samtidig fikk jeg mye tillitt og kunder henvender
seg til deg som en ekspert helt fra starten av. Det er kult.
Bruk av testverktøy i prosesser kan gi stor verdi, men det kommer an på hvordan og
hvorfor det brukes. Jeg liker å tro at arbeidet mitt bidrar til litt mer objektivitet,
rettferdighet og gode opplevelser i rekrutteringsjungelen i Norge.
Selve fagfeltet psykometri er jo litt nisje, men noe jeg personlig synes er spennende.
Når det er sagt, opplever jeg egentlig å jobbe veldig bredt. Min ekspertise i feltet er
grunnlaget som ligger i bakhånd. I den faktiske hverdagen min får jeg møte veldig
mange kunder, blir kjent med hvordan rekruttering gjøres i ulike organisasjoner, og
blir involvert i prosesser utover det rent testfaglige.
Jeg vil også nevne hvor gøy det er å være en del av et fellesskap med så mye
kunnskap som vi har. Vi er en av Norges største ansamlinger med folk med
organisasjonspsykologi, og det baner veien for læring og gode diskusjoner.




Hvordan var overgangen fra studietiden til arbeidslivet?

Det var egentlig ganske greit. Som jeg allerede har nevnt innser man fort at man må
tilpasse seg det «virkelige liv» i forhold til hvordan produkter og kunnskap skal brukes
i praksis. Men det jeg hadde lært på studiet var umiddelbart anvendbart og det var
stort sett bare gøy å komme inn i det.
Jeg savner litt det å som student kunne våkne mandag morgen og tenke «nei, ikke
nå», men det går seg også til.



Hvordan gjorde du psykologikompetansen din relevant for arbeidsgivere?

Den var ikke bare relevant, den var påkrevd. For å være konsulent i Aon Assessment
må du enten ha en master i organisasjonspsykologi eller profesjonsstudiet. Slik er det
jo ikke i de fleste bedrifter. Men vi er altså et eksempel på at uten den
psykologikompetansen blir man faktisk ikke vurdert en gang.




Hvor relevant opplever du at psykologistudiet er for arbeidslivet ditt i dag?

Som du kanskje har skjønt nå, er det svært relevant. Psykologistudiet ga meg
grunnlaget for å begynne i jobben og gå rett ut i arbeidslivet. Men jeg har et personlig
ansvar for å videreutvikle meg og holde meg faglig oppdatert. Alt nytt av forskning er
viktig for arbeidshverdagen min også. For å trekke frem noe helt konkret, har vi jo
fagene som går direkte på psykologi i arbeidslivet og testing, samt modellene for
personlighetspsykologi. Dette bruker jeg daglig.




Var du involvert i i frivillige verv, organisasjoner eller relevante aktiviteter under studietiden?

Jeg var med på flere ting. Blant annet var jeg studentkonsulent i Støttehjulet og med
på å arrangere Psykologidagene. Supert for både å være med på sosiale ting og
bygge litt relevant erfaring.


Hvis en psykologistudent er interessert i å jobbe med rekruttering, assessment eller HR, hva burde de gjøre allerede under studiet?

Det er litt vanskelig å svare på direkte, for jeg tror det er individuelle veier til målet.
Personlig startet jeg på masteren med følgende innstilling: «Jeg er ikke her for å
skrive en masteroppgave, men for å få en mastergrad». Jeg la ikke all min vekt på
selve oppgaven, men heller det å bygge relevant erfaring. Det bestod både i å ta
fagene og legge en innsats på skolen, men også å gjøre ting utenom. Jeg hadde
flere relevante deltidsjobber gjennom studiet, blant annet som search-rådgiver i et
privat selskap, studentassistent i personlighetspsykologi og som salgskonsulent. Alt
dette var positivt når jeg var i prosess hos Aon. Det samme gjaldt vervene i
studentorganisasjoner.
Men her er noen tips:
- Begynn på masteren i arbeids- og organisasjonspsykologi. Klassefølelse,
supersosialt og folk med faglig like interesser. Og veldig relevant i arbeidslivet.
Gull med 15 studiepoeng dedikert praksis hos bedrift.
- Se om du kan gjøre noe relevant arbeid ved siden av. Deltidsjobb innen
rekruttering, search eller utvikling. Faglige stillinger på NTNU funker også. Ikke
bare for å bygge CV, men for å finne ut hva du liker.
- Bli med i en studentorganisasjon. Bedpsyk, Støttehjulet, Psykologidagene,
linjeforeningen. Hva enn du synes er kult.
- Ikke vær redd for å bare starte et sted når du skal ut i arbeidslivet. Jeg er en
av få fra mitt kull som fortsatt jobber hos første arbeidsgiver. De fleste prøver
noe, bytter videre og lar veien bli til underveis.